Side1
Her er et lite utdrag fra Den store boken om maleri, tegning og grafikk:

1. Tempera

Ordet tempera kommer av «temperare» som betyr «blande», og antyder et hvilket som helst bindemiddel brukt sammen med fargepigment. Innen billedkunsten har ordet ingen distinkt anvendelse, men omfatter som regel egg, eggolje, gummi, voksemulsjon og kaseintempera. Dette kapitlet omfatter bare eggtempera. Tempera tørker meget hurtig, kan lett skrapes av og bygges opp på forskjellige måter som er teknisk umulige i de fleste andre teknikker. Den kan derfor brukes på mange måter.
Vanligvis blandes eggeplomme med vann, men eggeplomme kan også emulgeres med olje eller sjeldnere med voks. Tempera kan teknisk sett brukes mye mer allsidig enn olje, hvor regelen «fett på magert bør følges relativt nøye.
Med tempera kan en trygt male magert på fett.
Tempera er ypperlig for blandingsteknikk. Med eggoljetempera kan en arbeide i våt oljemaling. Vanskeligheten med emulsjoner og blandede medier er at bestanddelene tørker med forskjellig hastighet, men den tradisjonelle blanding av eggeplomme og vann tørker hurtig og er sikrest.
Kunstnere som er vant med oljemaling, må venne seg til temperaens krav og muligheter, men den er egentlig ikke vanskeligere å arbeide med. På mange måter minner den om akryl, men gir andre optiske effekter.
Måten temperaen flyter fra penselen på kan minne om tegning med myk blyant. Maleren tvinges til å underkaste seg materialet, men det er ikke nødvendigvis en ulempe.
Når malingen er klar og arbeidet påbegynt, må en fortsette så malingen ikke skal tørke inn.
Eggtemperaens overflate er myk og fin. Den mørkner ikke med årene slik som oljemaling og eggoljetempera har tendens til å gjøre. Den viktigste forskjell mellom tempera og olje er at temperamaleren for å oppnå det beste resultat må lage sine farger selv med friske egg, vann og tørre pigmenter. Det er ikke så merkverdig, for det er i virkeligheten lettere å lage maling med tempera enn med andre medier.
Temperaens opprinnelse er noe usikker, men i Europa har den sannsynligvis en gang på 900 .tallet e.Kr. erstattet tidligere teknikker som enkaustikk (oppvarmet voksmaling) på treplater både som staffeliarbeider og altertavler.
Temperaemulsjon for maleri og illuminering av middelaldermanuskripter utviklet seg parallelt. Viktige manuskripter ble vanligvis skrevet på pergament eller skinn, og temperaemulsjon gikk naturlig sammen med underlag av animalsk opprinnelse. Kombinasjonen bladgull og temperafarge er karakteristisk, ikke bare for illuminerte manuskripter, men også for middelaldermalerier på tre. Teknikken ble brukt i senere bysantisk og romansk kunst og holdt i hevd fram til ca. 1450.
Under renessansen forsvant bladgullteknikken. Forgylling forekommer som en hoveddel i Fra Angelicos ca 1387 .1455) malerier og de tidligste arbeidene til Piero della Francesca (ca. 1410 .92). Hos en mer moden Piero, f.eks. i maleriet «Kristi fødsel», er gullet utelatt og erstattet med ren temperaemulsjon malt på hvit krittgrunn.
Manuskripter ble illuminert med eggehviteemulsjon, men det er sannsynlig at standardmediet for maling var en emulsjon av eggeplomme tilsatt vann. Overgangen til oljemaleri, som spredte seg fra Nederland til Italia og andre land, foregikk på slutten av 1400 .tallet. Det var i virkeligheten et modifisert temperamaleri, og teknikken i van Eycks (virksom 1422, d. 1441) oljemalerier, så vel som i verkene til hans italienske etterfolgere, som hadde studert denne nordligere teknikk, f.eks. Antonello da Missina (ca. 1430-79), er med stor sikkerhet utviklet ved at olje ble tilsatt en eggemulsjon.
Emulsjoner som inneholder egg, olje og ferniss er karakteristiske for perioden.
Ekspertene er uenige om hvorledes temperamaleriet ble praktisert i de forskjellige perioder. Det ser ut som om den rene eggtempera, beskrevet at Cennino Cennini (ca. 1390), kan ha kommet fra Giottos (1266-1339) atelier, og at teknikken hadde sin største utbredelse parallelt med freskomaleriet på 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Et uferdig maleri av Cima de Conegliaino (1459-1517) viser tydelig hvordan ulike eggtemperalag ble bygd opp på lys grunn med karakteristisk undermaling i grønn jord. «Kristus helbreder en blind mann av Duccio ( 1255-1319) og «Madonna og englene» av Pietro Lorenzetti (virksom 1320-45) er ypperlige eksempler på rent temperamaleri fra begynnelsen av 1300 .tallet.
l 1400-tallsarbeider forekommer ofte olje- eller hartstilsetning i fargene, muligens hos Fra Angelico og sannsynligvis hos Piero della Francesca. Piero påstås å ha utøvet en teknikk som fikk utbredelse, og fortsatte i samme form på 1600-tallet, ved å begynne med tempera og lasere over med en mer oljeholdig emulsjon eller til og med ren olje alene.
Rent, pastost oljemaleri på oljegrunn, det vi i dag omtaler som oljemaleri, var ikke alminnelig før på Frans Hals' (1580/5-1666) og Rembrandts (1606-69) tid. Van Eyck kan ha brukt ren olje på 1300-tallet, men 1400-talls-malere fra Nord-Europa, som Holbein (1497/8-1543) og Dürer (1471-1528), arbeidet mest sannsynlig på en slags temperabasis, som florentinerne fra samme periode. Våre kunnskaper om oljemaleriets utbredelse i eldre tid er ennå mangelfulle.
Tempera kom delvis i skyggen av olje, men så sent som på 1700-tallet ble det malt store bilder i tempera, f.eks. Rossis tak i Villa Borghese i Roma.
Tempera har beholdt sin popularitet i Nord-Amerika i 200 år. I Tyskland ble teknikken vekket til live igjen på 1800-tallet, spesielt av Böcklin (1827-1901). Engelskmannen Samuel Palmer (1805-81), franskmannen Moreau (1826-98) og østerikeren Klimt (1862-1918) utførte alle arbeider i tempera. Edvard Munch malte bilder med kaseintempera, spesielt større friser. Tempera brukes av mange samtidskunstnere, f.eks. Ben Shahn (1898-1969) og Andrew Wyeth (f. 1917) i Amerika; i England av Edward Wadsworth (1899-1949) og Bernhard Cohen (f. 1933).
tempera (59K)

Bunnmaterialer

Lerret
Tempera fordrer lerret av beste kvalitet og med jevn struktur. Ofte limes det på treplate (se bildene ), men brukes som regel oppspent på blindramme, som for olje. Treplatene for lerret var tradisjonelt godt tørket tre, men det kan være vanskelig å skaffe, og ubehandlet masonitt kan være en god erstatning. Begge sidene av platen bør limdrenkes, og på den ru baksiden kan papir limes på, for å hindre at platen krummer seg. Med disse forholdsreglene greier en seg med tynnere plater.
Treplater
Skal en male med tempera på treplater, må platene være, riktig grundert. Ubehandlede plater som finér, masonitt, møbel- og sponplater er i dag de beste underlagsmaterialene og lett tilgjengelige. Treplate bør bare brukes når den er godt tørret og ikke behandlet med konserveringsmidler eller andre kjemikalier.
Masonitt må først slipes med sandpapir på den glatte siden (se bilde 2), og børstes ren før limdrenking og grundering. Platene kan være relativt tynne hvis de er limdrenket også på baksiden. Sponplatene er rene, og har en overflate som binder bedre enn masonitt. Sponplatene varierer noe i struktur, og sveller noe opp når de limdrenkes. De tynneste kvalitetene brister lett, men kan forsterkes ved oppklebing på f.eks. masonitt eller finér. Masonitt og sponplater er lite egnet for større formater.
De nye fiinèr- og møbelplatene som er sammmenlimt med PVA .lim er meget stabile og sprekker ikke i overflaten som de gjorde i gamle dager. Disse plater er derfor vel egnet for større formater, men må ikke være for tynne.

Limdrenking

Både lerret og plater må limdrenks før en grunderer. Som lim brukes gelatin, harelim lim eller perlelim. Gelatin og harelim har best kvalitet. 60 .80 gram tørt lim blandes med 1 liter vann, som etter svelling varmes opp til 70 .80 o C. Gelatin b brukes i bladform og 12-15 blader (ca. 25 gram)er tilstrekkelig til 1 liter vann.
Det varme limvannet bør tilsettes litt formalin,som gjør at limet senere ikke løser seg igjen i vann. Plater limdrenkes på alle sider, og tørkes så minimum 6-8 timer.

Grundering

Hvordan grunderingen lages, er av største betydning, og teknisk sett den mest kompliserte del av temperamaleriet, fordi alt er avhengig av en grundering. Luftblærer må unngås. Grundering bør lages av kunstneren selv. Fordelaktig er det å arbeide i et varmt rom, så limet ikke stivner for hurtig.

Grundering av treplate

1. Avrund kanter og hjørner m ed rasp eller sandpapir 2. Slip treplaten forrskjellig retninger med sandpapir, så den får struktur. Slip ikke i sirkelbevegelse 3. Stryk over platen med metvlalkohol (tresprit så den trenger godt inn.
Lerret på treplate 1.Stryk limløsning på den tidligere limdrenkede platen 2. Glatt ut lerretet på bordet Snu platen så den klebrige siden vender ned og legg den over lerretet.3.Snu platen og legg silikonpapir(matpapir) over. Gni lerretet fast til platen (bruk eventuelt lunkent strykejern på papiret).4. Snu platen og stryk lim på kanter og 2 .4 cm inn på baksiden. Brett og lim lerretets overskytende deler fast.
Bunnmaterialer for tempera må limdrenkes før grundering legges på. Limet lages av 60 .80 gram harelim (12 .15 blader gelatin) til I liter vann.

Limdrenking

1.Hell I liter vann over 60 .80 gram lim og la det stå natten over for svelling.2. Varm limet i en limpotte. Limløsningen må ikke få temperatur over 70 o C. Tilsett ca. én spiseskje formalin.3. Stryk dlet varme limet på treplaten og kantene. Når platen er tørket, strykes lim på baksiden.
Grundering for treplate
Grunderingen tilberedes av fint kritt (forgyllerkritt) blandet med harelim eller gelatin som beskrevet over. Blandingsforholdet lim/kritt kan vanskelig angis nøye. Best er det å strø krittet i limløsningen og la det absorbere den nødvendige væske. Sinkhvit kan tilsettes for å øke hvitheten. Den blandes godt med krittpulveret, men massen får da en noe forandret væskeabsorpsjon (se bildene). Fire til seks lag grundering legges på platen. Den bør så tørke noen dager. Flaten finslipes med sandpapir og tørkes av med fuktet bomullsklut. Når grunderingen er ferdig lagres treplatene innpakket i rent papir og plasseres mot hverandre så de ikke slår seg.

Grundering for lerret

Den samme blanding og metode som for treplater kan brukes på lerret, men til 1 liter grunderingsmasse bør 4 spiseskjeer rå linolje tilsettes dråpevis under omrøring til blandingen er ensartet (homogen). Det nedsetter tendens til sprekkdannelse i grunderingen på lerret. 2 strøk med grundering er nok. Legges den på for tykt, vil den lettere sprekke. Påstrykingen bor skje hurtig for den blir tykk. En må unngå luftblærer. Ved grundering av lerret tilsettes sinkhvit i grunderingen som motvekt mot oljens toning av krittet. 1 del sinkhvit blandes med 2-3 deler kritt. Enkelte oppskrifter anbefaler 1 del sinkhvit til 1 del kritt, men blandingen blir da trå og vond å arbeide med. Litt vann kan alltid tilsettes ekstra hvis blandingen er for tyktflytende. Tempera kan males på grundering bestående av tre deler forgyllerkritt, en del sinkhvittpulver og limvann. 2.Rør godt sammen i en skål fylt med lunkent limvann til limet ikke absorberer mer pulver.3.rør blandingen godt ut med pinne.4.Fjern eventuelt skum fra overflaten med skje.5.sil blandingen over i en skål gjennom gas. Press gasduken,så mest mulig grundering siles igjennom.6.Legg på grunderingen medfuktet fordriver, så det ikke dannes luftblærer. Stryk grunderingen jevnt ut 6-8 ganger. La hvert strøk tørke ca. 20 minutter.

Det kan også grunnes med alminnelig PVA takmaling,

også på tykt akvarellpapir. På lerret er det antageligvis best.

Maling

Temperamaling lages ved at en blander fargepigment med egg i omtrent like deler. Tempera kan kjøpes på tuber, men den tørker langsommere enn selvlaget, og har derfor en tendens til å suge til seg underliggende lag og synke inn. Et problem som normalt er mer typisk for olje.
Fabrikkmaling passer for visse teknikker, og det lønner seg å prøve den, men den er tilsatt midler så den ikke skal tørke i tuben. Med egen temperamaling får en et større og mer personlig fargeutvalg.

Pigmenter

Det finnes et stort utvalg pulverfarger av god kvalitet i handelen . minst 50 farger . pluss en del av mindre god kvalitet. Jordfargene er klare og sterke i fargen når de ikke er tilsatt fyllstoff (ekstender) som kritt eller gips.Noen farger passer dårlig for tempera. Blyhvit bør unngås. Den er for tung, dessuten giftig og derfor farlig å bruke i pulverform. Også kromfargene er giftige. Monastralblå, en utmerket farge med andre medier, påvirkes ved blanding med egg. Et rimelig og tilstrekkelig utvalg farger på paletten kan være: titanhvit, guloker, engelsk rød, ultramarin, brent umbra og sotvart. Pigmenter for tempera
Lett tilgjengelige farger som passer, er følgende, her angitt med omtrentlig andel eggtempera til én volumandel pigment.
Sinkhvit, noe transparent, 3/4 tempera
titanthvitt meget dekkende, 1 1/4 tempera
ultramarin dekkende, 1 tempera
Cølinblå, kornet men dekkende, 3/4tempera
smaragdgrønn, transparent, 3/4 tempera
kadmiumgul,ganske dekkende, I tempera;
lys kadmiumrød, kornet men dekkende, 1 tempera;
kadmiumrød, dekkende,3/4 tempera
engelsk rød, meget dekkende, 1 1/4 tempera
Caput mortuum, delvis dekkende, 1 tempera
brent og rå Terra di Siena, dekkende, 1 1/4 tempera
brent umbra, dekkende, 1 1/4 tempera;
lysoker, delvis dekkende,1 tempera
rå umbra, delvis dekkende, I tempera
elfenbenssvart, dekkende,1 tempera.

Tilberedning av pigmentpasta

Hell tørt pigment i et glass. Tilsett så mye destillert vann at pigmentet danner en pasta 3. Sett lokket på glasset og ryst kraftig. Vannmengden noen pigmenter absorberer mer vann enn andre.

Annen måte å lage pigmentpasta på

1.Legg pigment med palettkniv på en glassplate 2. Tilsett destillert vann med dråpeteller og rør sammen med glasstav

Pigmentpasta

Den beste måte å oppbevare fargene på, klare for bruk, er blandet med destillert vann. Pensel fylt med eggbindemiddel bør aldri dyppes i en boks med pulverpigment, som da ødelegges.De fleste pigmenter blander seg med vann. Noen syntetiske pigmenter er for fint revet og har vanskelig for å blande seg nok. Disse pigmentene bør unngås. De hvite fargene er et unntak. Skal de få skikkelig volum og god dekkevne, er det best å blande disse direkte med eggblandingen. Ultramarin blandes med vann umiddelbart før bruk. I pastaform stivner den oppbevart i krukke. Noen pigmenter, som krapplakk, prøyssisk blå og de svarte blander seg vanskelig med vann. En passende mengde alkohol, avhengig av pigmentet, kan da tilsettes. En annen metode kan være å tilsette væske sorn bryter vannets overflatespenning. Det brukes blant annet for akryl, og fungerer utmerket uten å innvirke på tørkingen. Tørt pulver kan legges direkte på paletten, og blandes med litt destillert vann før eggblandingen tilsettes. Det forårsaker mye søl, og det er like enkelt å ta pasta ut av en krukke som det er å presse maling ut av en tube.
Pigmentpasta bør oppbevares i glasskrukker med tette lokk. Skrulokk med papp på innsiden absorberer fuktighet. Det kan lett forårsake muggdannelse eller rust og bor unngås.

Eggtempera

Tempera er bindemidlet før pigmentet tilsettes. Eggtempera bør lages av plommen fra et friskt egg, og destillert eller kokt, kaldt vann tilsettes (se bildene). Dette er det reneste temperamediet, og gir de reneste og friskeste resultater.

Hvordan tempera blandes med pigment

Temperafarger bør tilberedes på glassplate eller papirpalett. Pigmentpasta og eggeplommetempera blandes i omtrent like deler, avhengig av pigmentets karakter. De eltes sammen med palettkniv av plast. Trenges mye av en farge, kan blandingen utføres på tallerken. Temperafarge laget på denne måten kan tynnes med destillert vann (urenheter i vann fra kran påvirker fargen), for undemaling og lasurer, men tilstrekkelig med eggeplomme må tilsettes for å beholde bindeevnen. Bindeevnen kan prøves ved å stryke litt maling på rent glass. Når malingen er tørr, skal den kunne skrapes av som sammenhengende hinne. Sprekker den, må mer egg tilsettes. Maling som består testen, har riktig styrke. Farge blandet med egg bor brukes straks. Ubrukt maling må kastes ved dagens slutt. Lagret ødelegges den.
Legg aldri frisk eggeplomme i glass med rester av gammelt bindemiddel. Det er et absolutt krav i arbeid med tempera at alt utstyr, som paletter, pensler osv., holdes helt rent. Rensemidler er bedre enn såpe, som kan etterlate rester som bevirker at malingen tørker til en klebrig konsistens.

Bindemiddel med eggeplomme

1.Knus et egg og skill plommen fra hviten ved å sile den mellom fingrene.2. Tørk av plommen ved å rulle den i hånden eller legge den på absorberende papir. Hold plommen og kutt hinnen så væsken renner ned i glasskrukken.3. Tilsett destillert vann og rør om. Blandingen bør ha samme konsistens som tynn fløte. Tilsett mer vann hvis den er for tykk.

Blanding av pigmentpasta med eggeplomme som bindemiddel

1. Bland sammen pigment og bindemidelet på papirpalett. Bruk palettkniv av plast. 2. For å prøve bindestyrken stryker en litt maling på glassplaten. 3. Når malingen er tørr, skrapes den av med palettkniven. Danner den sammenhengende hinne, er den klar for bruk. Sprekker malingen, må mer egg tilsettes.

Redskap og utstyr

Temperamaling kan utføres med pensler for akvarell eller olje så lenge de er relativt myke. Limdrenking, grundering og maling av større flater kan utføres med brede pensler. De lages av forskjellige materialer, som oksehår og bust, kamelhår og grevlinghår.
Pensler som legger malingen relativt tynt og ikke skraper opp underliggende maling, kan brukes. Svamp eller klut brukes også.

Beholder for maling

metallbokser og emalje eller porselensskåler kan brukes til blanding av maling. Plast er mindre egnet, fordi den er vanskeligere å rengjøre, og holder malingen mindre kald. Porselensskåler for kunstnere kan stables over hverandre i mange lag, og ferdiglaget maling vil da tørke langsommere.
Det er best å bruke papir-eller porselenspalett slik at malingrester lett kan fjernes. Eggtempera påføres pigmentpasta med dråpeteller og de blandes med palettkniv av plast. Større kvanta maling kan blandes med pensel og lagres i porselensskåler.

Teknikker

Opptegning
Mange malere liker å tegne inn konturer før de begynner å male. Det er best å bruke grafitt, som passer godt til grundering, men også trekull, som må børstes av før en begynner å male. Blyant kan sverte grunderingen og bli synlig gjennom malingen.

Maling

Tempera må legges på tynt, men hvert lag kan overmales. Enkeltstrøk tykkere enn 1 mm vil lett flasse av grunderingen. Den vanlige fremgangsmåten for temperamaleri er først å undermale billedflaten. Malingen kan gjerne legges over opptegningene, og er fargene tilstrekkelig laserende, vil strekene vises tydelig gjennom. En egenskap med tempera er at den om nødvendig kan skrapes av grunderingen. Skalpell med buet blad passer godt, men den må være ren, fordi rust og flekker skader malingen. Grunderingen må ikke skades, og partier som ikke skal skrapes av, må beskyttes.
Fordelaktig er det å male bredt uten hensvn til streker og hjørner. Maling kan alltid fjernes med kniv, og etter som arbeidet skrider fram, kan maleriet virke friskere hvis en skraper bort fargen og maler om igjen, istedenfor å male over.
Ønsker en å male meget tynt, kan en preparere i skål 1 del egg med ca. 15 deler destillert vann som malermedium. Det påvirker bindekraften og gjør de fine detaljene jevne. Det er mulig å dekke et helt maleri på denne måten for å samstemme det.
Et spann med kokt vann bør være tilgjengelig for rengjøring av pensler under arbeidet. Penslene vaskes umiddelbart etter bruk før malingen tørker. Likeledes er det praktisk å ha sprayflaske med destillert vann som kan tilsettes malingen. Svamper og kluter for påføring av maling må selvsagt være rene. De fuktes så de tar malingen uten å suge den opp.
Variasjon av strøk
Temperamaling kan strykes, skraveres og smøres gjentatte ganger over og over igjen. Maleren behøver ikke å tenke som akvarellkunstneren, men pastøse partier kan bare oppnås med mye arbeide. Malingen kan pga. sine egenskaper ikke påføres pastost umiddelbart.
Lasering
Tempera er ideelt for laseringsteknikk hvor et lag maling dekkes av et annet transparent lag. Det er i virkeligheten ikke grenser for hvor mange ganger en kan male over hverandre, men legger en tykke lasurer, må en arbeide raskt, fordi malingen tørker hurtig. Skal en lasere, er det best å fukte flaten først, så malingen flyter lett og ikke danner striper. Større ansamling av våt maling på billedflaten bør unngås, fordi den kan skade grunderingen. Men farge må gjerne flyte ned over billedflaten, på samme måte som i akvarellavering. Restene tørkes så bort fra billedkanten med papir eller fille.

Tørr maling

Maling med tørr maling danner fine effekter. Det gjøres enkelt ved først å tørke av mesteparten av malingen fra penselen. Så pensles restene ut i parallelle linjer.

Skravering

Den tradisjonelle skraveringsteknikken, skyggelegging med parallelle linjer, viser hvor godt temperafargene markerer seg. Skraveringen danner fine optiske effekter og fargekombinasjoner forskjellige fra jevne fargeflater. Teknikken er også meget holdbar. Det kan en se på gamle malerier hvor skravering og tverrskraveringsteknikk har vist sin holdbarhet gjennom tidene.

Prikking og stopling

Skyggelegging og stofflighet kan en også variere ved å pensle små maleklatter på flaten, eller ved å stople. Begge disse teknikkene passer godt i temperateknikk, fordi de kan gi sterkere og tettere flate enn et jevnt strøk.
Skvettmaling med fille eller børste
Malingen kan påføres billedflaten direkte fra paletten. Det er best å plassere bildet på gulvet så en unngår drypping. Maskér partier som ikke skal males eller behandles. Fille eller børste bør brukes for å unngå at det dannes lag som senere flakker av billedflaten.
Hvordan maling fjernes
Frisk, våt maling kan fjernes med fuktet fille, som en bør ha for hånden. Tørr maling skrapes av med kniv.
Korrigering av opptegning Er opptegningen overmalt, skjer korrigering best ved at man rnaler over. Med spisse gjenstander kan nye linjer og konturer risses i maling som er relativt ny.
Korrigering av linjer utføres lett med gjennomsiktig tegnepapir som legges over billedllaten. Korrigerte linjer trekkes opp. Baksiden av papiret dekkes så med kritt eller trekull som smitter over til bildet når de korrigerte linjene strekes over på ny.
Sjabloner og maskering
Halvt gjennomsiktig tegnepapir brukes som sjablon for spesielle former Arbeides det med fine detaljer med hånden støttet på billedflaten, bør denne delen maskeres som beskyttelse mot fett og fingerflekker. Mansjetter og klokkerernmer må heller ikke berøre flaten. De riper lett opp og danner malingflekker.

Beskyttelse av ferdige malerier

Temperaoverflaten er smittetørr på få sekunder, men er likevel myk i mange måneder og må behandles forsiktig. God beskyttelse får en med glass montert noen millimeter foran billedflaten i minst et år.

Eggoljetempera(emulsjonstempera)

Eggoljetempera er en emulsjon som gir blankere overflate enn ren tempera. Jo mer olje og ferniss som tilsettes, dess blankere blir malingen. Tørketiden blir mer usikker enn for ren tempera, men emulsjonene blir hardere når de er tørre.

Eggeplomme og linolje

Når fargepasta blandes med emulsjon av eggeplomme og linolje, kan malingen brukes omtrent som eggtempera, men den har mer av oljemalingens kvaliteter. Bare En toppet teskje linolje bor tilsettes en eggeplomme (se bildene). Sterkere blanding gjør emulsjonen klebrig. Lettere blanding lages med mindre oljetilsetning. Som med eggeplommetempera blandes omtrent like deler fargepasta og emulsjon.

Egg, standolje og damarferniss

En blanding av standolje og damarferniss blandes med eggeplomme i samme forhold som egg og linolje. En blander så omtrent like deler emulsjon og fargepasta.
Malingen påføres meget tynt til å begynne med. Den blir meget hard i tørr tilstand og poleres opp med klut eller børste og trenger ingen ferniss. Den kan brukes som eggtempera, gir fine lasurer og kan nesten sammenlignes med oljemaling. Den tørker noe ujevnt, men helt tørr er den meget stabil-kanskje mer enn oljemaling-og er like sterk.
Med denne emulsjonen kan en male fine streker i våt oljemaling uten at fargene blander seg. Fordelen med emulsjonsmaling over olje er at den tørker hurtig

Eggeplomme og linolje

En teskje linolje blandes med en eggeplomme.1.Bland en del linolje med tre deler eggeplomme. Oljentilsettes dråpevis. 2. tilsett så tre deler destillert vann med dråpeteller for at blandingen skal emulgere.

Eggeplomme, standolje og damarferniss

En eggeplomme og en teskje standoljeldamarferniss blandes. Et helt egg og linolje Det utrørte egg blandes med en teskje linolje dråpevis. Bland i 4 dråper vineddik og ryst.

Et helt egg, damarferniss og nellikolje

20 dråper nellikolje tilsettes et egg og 1/4dels eggvolum med damarferniss.
1.Hell et egg i en glasskrukke og merk volumhøyden på glasskanten. Sett på lokk og ryst.
2.Merk av ¼ volummengde over første merke og fyll på damarferniss til dette merket.
3.20 dråper nellikolje pr egg tilsettes blandingen med dråpeteller. Ryst blandingen. Skal emulsjonen brukes straks, kan nellikoljen utelates.
4.Lag et nytt merke 12 ganger høyere enn blandingen, og fyll opp med destillert vann. Sett på lokk og ryst. Emulsjonen er nå klar for bruk.