tilbake Gamle Hvam Museum Hvam videregående skole div.mere

Litt om Hvams historie

fra eldre jernalder til skole
Skolen ligger på Tomter som var ofte eiet av samme familie som eide Store(Gamle)-Hvam I 1909 kjøpte Akershus Amt Hvam (Tomter) til Landbruksskole. Bygningene på Store-Hvam ble fredet som en av de første etter at den nye loven kom1.jan.1921. Siden da het det Gamle Hvam Museum.
Museet ble opprettet i 1915.
Hvam Landbruksskole eide Gamle Hvam helt til 1980.

Fra Tom Jøran Bauers bok om Gamle Hvam:

Hvam ble ryddet som gård i løpet av eldre jernalder, men området omkring kan ha vært brukt av jordbruksfolk alt i bronsealder. Gårdsnavnet "Hvam"" betyr en kort dal eller senkning omgitt av høyder, men slik at det er en åpning mot en av sidene. Hele området vest for museet har en gang sklidd ut som et leirras, og massene ble ført ut i Glomma. På gammelnorsk ble gårdsnavnet skrevet Hvammr. Andre gamle skriftformer er a Huamme(1300-tallet)og Hwam (1400-og 1500-tallet). Hvam ble sannsynligvis først etablert der hvor Hvam videregående skole ligger idag. Senere ble gården delt i to bruk, hvor Store-Hvam fikk sete på østsiden og Vesle-Hvam fikk sete på vestsiden av "hvammen". Denne delinga skjedde, ifølge bygdeboka for Nes, seinest i gammelnorsk tid, kanskje alt i vikingtida. Mellom Store-Hvam og Vesle-Hvam ble det senere skilt ut en tredje gård. Denne fikk navnet Tomter, som henviser til den opprinnelige gården.
Gravhauger og oldfunn
Med fast bosetting på gårder kom også skikken med gravfelt, bondegravene, eller hauggravene, som lå i klynger, vanligvis i utkanten av jordene, samtidig som de skulle kunne sees fra gården og fra ferdselsårene. Omkring Tomter - den første Hvamsgårdens sete - kan vi fortsatt se en rekke gravhauger som stammer fra førkristen tid. På Hvam er det funnet oldsaker, bl. a. flere steinøkser, et spinnehjul av kleberstein, en lansespiss fra folkevandringstid og et par sverd fra vikingtid.

Den eldste, kjente skriftlige kilden

hvor Hvam er nevnt, er et skinnbrev datert Fenstad 4. mars 1335. Vi hører da om Anders Jonson på Hvam. Denne Anders nevnes i flere skinnbrev utover i 1330 - og 1340 -årene, men dessverre dreier der seg bare om overenskomster og kontrakter, som ikke gir noen opplysninger om gården Hvam.
I et brev datert 10. september 1348 finner vi imidlertid en underretning som kaster et aldri så lite lys over hvamshistorien. Det framgår av brevet at Andres, som arv etter sin kone, fikk to øresbøl jord i gården Økern ved Oslo. Dette makeskifter han med biskop Salomon og kirken i Oslo mot tilsvarende mengde jord i Tomter, nabogården til Hvam. Landskyldenheten i middelalderen var 1 markebøl; dvs. den jordmengde som ga 1 mark (vanligvis betalt i jordbruksprodukter) i landskyld. Markebol var oppdelt i 8 øresbol. 2 øresbol tilsvarte 1/16 av verdien av Tomter den gangen.
oversettelse
"Til alle de menn, som ser eller hører dette brev, sender Andres Jonssøn på Hvam Guds og sin hilsen. Jeg gjør Eder bekjent med jeg har foretatt denne jordutskiftning med min verdige herre og åndelige far herr Salomon, av Guds miskunnhet biskop, og med kirken i Oslo: at jeg gav ham og hans eftermenn og kirken min jordeiendom 2 øresbol jord i Øykrin i den østre gård, som ligger i Oslo herred og som tilfalt meg i skifte med mine barn etter deres mor - til evindelig eie og full rådighet, med alle herligheter, som dertil ligger eller ligget har fra gammel tid og ny, utenfor gjerdet og innenfor. Men biskopen og kirken gav meg til gjengjeld herfor 2 øresbol jord i Tompter i Udylganes sogn på Romerike på alle slike vilkår som før omtalt i brevet angående fornevnte jordeiendom, som jeg ga og med dette mitt brev avhender til biskopen og kirken i Oslo. Om også fornevnte 2 øresbol jord i Øykrin skulle bli ufrels, da skal biskopen og kirken uten noesomhelst rettslig søksmål atter overta sin eiendom, som de gav meg og her i brevet nevnes. Og til bekreftelse satte disse gode menn: Trond Krakasøn, lagmann i kongsgården, og Sigurd Haftoressøn, lagmann i Oslo, sine segl med mitt segl for dette brev, som ble oppsatt i Oslo, onsdagen nærmest etter den senere Marimesse(8.september)i det 30. år av min verdige herre Magnus` regjeringstid , av Guds naade Norges ,Svears og Skånes konge (Bakpå:) Brev om to øresbol i Øykrin, som ble utskiftet med Andres på Hvam Pergamentet er inntatt i Dipl. Norv, IV , nr.337.-- Ugyldanes, opprinnelig Udylgjunes, er navnetnpå gården Udenes og deretter på sognet Udenes etter den vesle elva, udylgja, den fredelige, rolige, udylgja av dolgr, fiende.
Fra Bauers bok: Andresene og Gudbrandene Fra Bygdeboka om Tomter

Skriv i biblioteket på Hvam om eierne av Hvam

Eiere av Hvam

Andres nevnt 1335
svartedauen 1349-50
1359 Gudbrand Andreson
1400 Andres Gudbrandsson
1420 Gudbrand Andresson
1450 Jon Andresson
1497 Gudbrand Jonson og Olav Jonson
1514 Tora Olavsdotter g. med Trond
1528, 1579 Sæbjørn Trondson
Hans Sæbjørnsson døde før faren
1597, 1614 Tora Hansdotter, gift med Michel Funthin
1651 Hans Michelson, Anna og Maren Michelsdotter
1651 Laurits Hansen Fonthin og medarvinger

Brukeren blir selveier:

1651 kjøper Kristen Helleson Hvam av Tora Funthin og arvingene
1651-1665 Kristen Helleson
1665-1730 Helle Christenson og enken Anne Antonidotter
1730 Christen Hellesen
1731-60 Helle Christensen
1760-74 Enken Anne Nilsdatter
1774-1819 Christen Hellesen Holter
1819 Lars Bredesen
1832 John Collett Bredesen
1866 Martin Hvam
1902 Karen Hvam
1907 Mathisen
1908 Udnes sognekommune
1909 Akershus Amt

Etter Funthin kommer selveierne
Familien til Tora (vanilgvis skrevet Thore) brukte mye penger til rettssaker om Kalipsgodset.
Tora lånte ved to anledninger henholdsvis 500 og 650 riksdaler, i 1608 og 1614, som forpaktet på Hvam. Det var nok en million eller to i dagens kroner. Sønnen, Christen Hellesen, fikk kjøpt Hvam i 1651 av Tora Funthin og arvingene av søsteren. Christen eide i 1642 også gårdene Nordby, østre og vestre Måstad, Egner, Glomsås, Morud og Boding. Sønnen, Helle Cristensen, ble i 1702 myrdet av en Jens Creutz, løytnant på festningen på Kongsvinger som så greide å rømme til Sverige.

Sønnen Christen Hellesen Holter solgte Tomter i 1809 til sin sønn Ole Olsen. Christen var aldri gift. Han var rik og eide en rekke eiendommer.
Lars Bredesen kjøpte Store-Hvam i 1819. Han begynte med moderne landbruk.
Det ble samlet på gjødsel som ble lagt i komposthauger. Bredesen hadde planer om potetbrenneri, til det trengtes det lettere jord. Sandmoene ble dyrket opp og poteter ble dyrket i stor stil.
Lars Bredesen hadde lært moderne landbruk hos foregangsmannen John Collet som drev privat landbruksopplæring på Ullevål.

Skiftebruk

Bonden lærte å snekre en tyngre plog som det gikk an å pløye eng med. Arden og treharva egnet seg best på allerede dyrket åker. Med arden hadde man dyrket havre på samme åkeren i 10-12 år.
Nå drev man skifte korn-rotvekster-eng.
Lars Bredesen jobbet for John Collet som tømmeroppkjøper og kalte opp en sønn etter ham, noe som ikke var uvanlig dengang. John Collet Bredesen f.1807 drev Hvam fra 1832 men flyttet til Odals værk i 40-årene.
Han var en "foregangsmann innen det moderne landbruket".
Han hadde planer om å brenne brennevin. Til potetdyrking dertil trengtes det større og flatere områder med lettere jord. Han fikk dyrket opp mjælemoene sønnafor gården, mange tiår før dette var vanlig i området.
Konkurs
Opplandskrisen
John Collet Bredesen hadde vært snill og kausjonert for mange venner og gikk konkurs pga. kausjonsansvar.

1866
Standartjunker Martin Olsen Hvam fra Tomter var sønn av Ole Olsen fra Hvam og barnebarn av Christen Hellesen Holter. Han kjøpte Hvam etter Bredesens konkurs for 20 000spd. og han og søstrene flyttet over og lot Tomter forfalle.
I 1876 kjøpte han Vesle-Hvam av staten (minus skogen).
Finne-Grøn skriver at gården Lille-Hvam i Nes "med en landskuld av 2 ½ skippund tunge" var beneficert tolvpresten i Kristiania og bortbygslet til bønder. På 1800- tallet ble den utlagt som chefsgård under Akershus ridende jegerkorps og sluttelig ved kongeskjøte av 10.11.1876, tinglyst 20.8.1897 solgt for 3500 spd. til Martin Hvam.
Han var veiinspektør og kontrollerte at bøndene holdt vedlike veiene de hadde ansvar for. Han var også i militæret. Husmennene var redde for ham og det sto respekt av ham.(Bauer)
Tobakk
Martin Hvam var snill og kastet ut tobakk fra kontorvinduet till legdefolka. Det het at legdefolka hadde det bra på Hvam.

Karen Hvam -en streng og konservativ kvinne

Karen var Martins søster. Hun tok styringen på Hvam og drev gården på gammeldags vis. Det var mange tjenestefolk og hun holdt fast ved den gamle måten å avlønne dem på-mest i naturalia.
Døsen kommer stadig tilbake til dette temaet med tjenestejenter-han sier at det på Hvam ble utdannet mange "kjerringemner". Mange småbrukerkoner i nærheten, registrerer han, hadde i sin tid tjent på Hvam.
Tjenestejentene var i lære i flere år på gården. Der spant og vevde de og laget eget utstyr og samlet i utstyrskisten sin og etterpå ble de gift.
Eksempel på utstyr fra Vesle-Hvam, laget mens hun tjente der: 8 kjoler, 1 pels, finere og simplere undertøy og 16 alen lin og sekketøy til første års avling på bruket.
Fra 1723 til gården ble solgt i 1907 var det vanligvis 7 tjenestejenter på Hvam.
Jorddjevelen kom luskende, skriver Døsen, "det lønner seg ikke å dyrke jord, bare elendighet. I skogen kan man høste uten å så." hvisket jorddjevelen.
Det gikk nedover med gårdsdriften på Hvam. Jordene grodde igjen.
Dame ble det ikke på Martin, heller. Venninna nektet å flytte til Hvam så lenge den mektige Karen regjerte.
Og Karen nektet å flytte.
Bauer refererer i sin bok om Hvam en historie: Da Martin døde i 1902 fikk de ikke engasjert en eneste kokke til gravølet som ville koke i grue. Karen måtte gi seg for en gangs skyld og skaffe svartovn for å få begravd Martin.
Menyen
Da Karen skulle selge Hvam til kommunen i 1908, nektet hun å underskrive kontrakten da det ble antydet av lensmannen og ordføreren at det ville bli bygd gamlehjem der. Hvam skulle forbli storgård. Hun solgte istedenfor til grosserer Arthur Mathiesen i Fredrikstad. Han var bare interessert i skogen og solgte snart gården videre til Udnes sognestyre.
Hvam, Vesle-Hvam og Tomter på tilsammen ca. 2000 mål dyrket jord og ca. 2000 mål skog ble kjøpt for ca. 100 000 kr.
Akershus Amt kjøpte så dette minus Store Hvam til landbruksskole for 97000 kr. Akershus amtstings forhandlinger for 1909.
Karen mislikte at Tomter var blitt skole og nektet å sette sin fot mere på Tomter. Derfor måtte liket hennes føres med båt på Glomma til Udnes Kirke etter at hun døde, veien gikk over Tomter sin grunn.
Hvam-tunet med noe jord til var ikke blitt solgt til amtet til jordbruksskole. Udnes sogn leide ut Hvam til en gårdbruker.
Bevaringsverdig
At Hvam var bevaringsverdig. skjønte de fleste. Udnes sognestyre besluttet å forære svalgangsbygningen til Akershus Amt for flytting til landbruksskolens område, der Døsen var en ivrig forkjemper for bevaring. Resten skulle rives.
Carl Berner fra fortidsminneforeningen frarådet imidlertid flytting i 1910, men mente at hele tunet skulle bevares.
Det synes forøvrig å ha vært et renn av kunstnere og fortidsminnevernere på Hvam. Arnstein Arneberg refererer til Hvam som gården fra eventyrene og forbildet til kongsgårdene i eventyrene. Werenskiold, som har illustrert Asbjørnsen og Moe, har tegnet på Hvam. Forresten gjenfant man nylig Werenskiold-kunst på Gamlehjemmet på Årnes. Dette tyder også på at han har vært i Nes.
Henrik Sørensen dedikerte en tegning av Gamle Hvam til Døsen:
Til skolestyrer Døsen.
Herre over Fortid og Nutid
med tak og hilsen
Henrik Sørensen

Fredning

Gamle Hvam ble fredet der den stod i 1921. Akershus Amt kjøpte både jorda og bygningene og la alt under Akershus Landbruksskole.
Skolen eide Gamle Hvam til 1980.
Døsen og Hvam
Martin Døsen, skolestyreren på Hvam, hadde stått i spissen for å få Gamle Hvam fredet. Derfor var denne handelen spesielt heldig for Gamle Hvam.
I 1910 hadde Carl Berner fra Fortidsminneforeningen vært og sett på Store Hvam. En lokal avdeling ble stiftet i 1913 og Håvard Lunder på Frøyhov var formann i restaureringskomiteen. Svalgangsbygningen ble forært til foreningen og resten ble forpaktet bort som et vanlig gårdsbruk. Bygningen ble satt istand som museum og festivitetslokale under Arnebergs ledelse.
I 1918 ble romeriksavdelingen av fortidsminneforeningen av ukjent årsak nedlagt. Udnes sognestyre solgte i 1920 både forpaktningsbruket og svalgangsbygningen inkludert gjenstandssamlingen til en gårdbruker. Han var imidlertid lite interessert i bevaringsspørsmål. Men da den nye bygningsfredningsloven trådte i kraft 1. jan.1921 ble svalgangsbygningen fredet nokså fort. Og så kjøpte Akershus Amt hele bruket og innlemmet det i landbruksskolen.

Akershus Amt kjøper egen landbruksskole

Å leie vs. å eie
Amtet hadde leid skoleplasser hos private landbruksskoler i mange år slik andre amt også hadde gjort. Det viste seg at skolene var tryggest i de amt som hadde anskaffet egen skole. Det hendte nemlig rett som det var at amtene fant ut at de ikke hadde penger og skulle spare, og vips, nix landbruksskole.
Landbruksskolenes historie
1825-36 På Sem landbruksskole i Borre i Vestfold leide staten plasser til 1836 da staten avsluttet engasjementet.
1843 Nå fikk amtene statstilskudd til landbruksskoler etter et benkeforslag av B.M. Røkkum fra Møre og Romsdal.
Komite ble opprettet i Akershus. Det ble kunngjort at de ønsket tilbud på skoleplasser. Det kom inn to tilbud.
1844 Abildsø landbruksskole Akershus Amt leide plasser hos proprietær Jørgen Wetlesen på gården Abildsø ved Kristiania for 300 Spd. første året og 200 spd. de påfølgende år. Han hadde akkurat startet en privat landbruksskole.
Bilde av Abildsø skole
Det ble lagret veldige mengder kompost, slik at overbestyrelsen undret seg over det.
For å lære bort overgang til vekselbruk ble det undervist i snekring av tyngre ploger, teglrør til drenering og smiing av kakkelovnsrør jernbeslag til tønner og ysting og mere.
1864 Skolekomiteen syntes at Abildsø var alt for nær Kristiania og besluttet å flytte skolen til Kyken i Ullensaker.
Abildsø ble husmorskole.
Kyken hadde flere forskjellige jordtyper og ble brukt i tre ulike omløp: I dels hard leire, dels mye mold, flat
II mjæle, flat
III stivere leire, bratt
1874 Kyken brant og ble lagt ned.
1888 -1911 Sem i Asker
1875-88 var det 22 elever fra Akershus som gikk på Ås, 1,7 elev per år.
Bilde fra Ås
kart over Akershus med skolene

For selveid skole

Komiteen mente at egen eid skole ville gi bedre trygghet og at Sem hadde helt annet klima og jord enn det som var relevant for elevene.
Landbruksskolekomiteen
besto av : Ordfører O.Opsand, Kråkstad
formann Amtmann Furu
Amtsagronom Martin Døsen
Løken fra Ullensaker
Disse reiste på befaring til Jarlsbergs og Larviks, Kristians, Hedemarkens og smålenenes amter for å se på landbruksskolene der.
1909 De averterte etter gårder og kom i 1909 med en utredning om saken.
Der ble fordelene med egen skole drøftet.
Krav: Vei fra Årnes -hvamsveien
Komiteen anbefalte Hvam som nr.1 under forutsetning av at det ble bygget vei fra Årnes. Den daværende måten å komme til Hvam, Frøyhov og Udnes på var å ro over fra Haga stasjon.
Bilde fra Haga over elva
Bilde av Hvamsveien
Gislevold i Ullensaker var innstilt som nr.2.
bilde
Runni Gård ble forresten foreslått noen år før.
bilde
Fykestingets flertall gikk i mars 1909 inn for forslaget.
Fylket kjøpte etter vedtaket på amtstinget 900 mål av innmarka med husene på Tomter og Vesle-Hvam samt fire husmannsplasser og fire hester med redskap.
Skog var det også; etter makeskifter med staten og salg av nydyrkingsjord på Hvamsmoen var det i 1959 2704 dekar.
I 1921 kjøpte skolen det som var igjen av Gamle-Hvam med 100 mål jord.
Byggekomiteen
bilde +tekst
Etter Arnebergs beretning fra 1961 å dømme hadde byggekomiteen det ganske gemytlig under møtene.
Han forteller om en episode hvor han ble kalt inn til en befaring i komiteen enda han sa at han ikke hadde tid fordi han måtte levere tegninger som det hastet med. Han måtte ta toget til Jessheim kl.6.30. Komiteen dro så rundt forskjellige steder og spiste både frokost og kaffe og smørbrød og middag og prøvd mange retter og drukket til. Arneberg rakk ikke kveldstoget tilbake til Kristiania. Saken gjaldt forresten den svarte hoppen på Lillehammer…
link til s.54-60
Men leser vi om hva de fikk utrettet, da ser man at de jo fikk gjort mye.
De fikk ordnet med kjøpet av gården, midlertidig drift, planla vannbassenget og vannledningen og lysverket og laget skoleplan. De utlyste arkitektkonkurranse og den unge Arnstein Arneberg ble ansatt som utførende arkitekt.
Planer og tegninger og overslag ble lagt fram for et ekstraordinært amtsting på Årnes den 23. og 24. september 1909.
Det ble gjort vedtak at det til bebyggelse av amtets landbruksskole på gården Hvam i Nes,…til anlegg av vannledning , lys og kraftanlegg..til innkjøp av besetning og gårdsredskaper…bevilges av amtskassen inntil 220 000 kroner…
Amtsagronom Døsen fikk jobb som skolestyrer, 3500 kr pr. år pluss lys og brenne.
Juni 1910 ble det meddelt til amtstinget at bygging av bestyrerbolig og uthus og kraftanlegget var bortsatt og påbegynt, østre gårdsvei var bygd og skolebygningen og internater skulle ut på anbud.
Det ble vedtatt et tillegg, til et mindre bruk som mønsterbruk på Vesle-Hvam samt flytting og innredning av gamlehuset på Tomter, nå kalt "Båten" som trengtes til boliger inntil kr 26 000.
Til forsterkning av venstre innkjørselsvei og anlegg av en mindre dam kr 1578.
"Båten" er den gamle hovedbygningen på Tomter. Her holdt byggekomiteen hus.
De spiste alltid aftens i det store kjøkkenet i lyset av peisen. "Båten" ble flyttet og bygd opp igjen etter Arnebergs anvisninger og det ble bevilget penger av amtet til flytting og innredning.
De tegningene skulle vi gjerne sett nå. (Arnebergs tegninger er i Arkitekturmuseet)
"Båten" ble pusset opp på 50-tallet fordi den fremdeles ble brukt som personalbolig. Da fikk den nye vinduer og innebygde inngangspartier.
Nå er det jo 4 vinduer til venstre.
Bilder Båten 1913 og 99
tegning av planløsningen
bilde modell
fra Døsens bok
Bilde driftsbygn.1912
Bilde skolen 1912
Skolen og internatene var anlagt som et tun med gårdsplass i midten.
Døsen var alltid opptatt av at bygninger skal se ut som om de hører sammen. Han skulle ha dem rundt et tun.
Før byggingen tok til ble den gamle bebyggelsen registrert og fotografert.
Bilde
Artikkel om Døsen i Jul i Nes
Om Arneberg og Døsen Bauer

Byggingen

Juni 1910 Bestyrerbolig og uthus og kraftanlegg var bortsatt og påbegynt. Det ble kjøpt inn flere hester ved siden av de fire som fantes og de hadde full jobb i byggeperioden.
Østre gårdsvei var påbegynt.
Høsten 1910 var uthusene såpass ferdige at de kunne huse besetningen og avlingen.
Fjøset hadde gjødselkjeller.
Grisehuset var av betong og teglsten.
Skolebygningen og internater skulle ut på anbud. Senere viste det seg at anbudet bar for lavt slik at byggmesteren slapp opp for penger og arbeidet stoppet opp.
1911 Innvielsen utsatt
Den var planlagt til skolestart til høsten.
Byggmesteren fikk mere penger av fylket og skolebygningen og internatene ble såpass ferdige at elevene kunne kalles inn og skolen begynne den 15. Nov. 1911.
De bodde da på en byggeplass noe som ikke er ukjent på Hvam siden…
Vesle-Hvam ble bygd og fikk 60 mål jord som skulle drives selvstendig som eksempel på et mindre bruk.
Det ble også bygd smie og bolig for smeden og ny stue og fjøs på plassen Hilton.
Vanndam var bygd i Tomteråsen, den ble fylt igjen noen år siden.
Det ble laget en vannledning dit fra en ile for ekstra vann.
Det ble bygd vei fra Årnes-Hvamsveien -- og bru over Glomma.
Bilde brua brua ved Årnes ble landets nest lengste
Innvielsesfesten 22.juni 1912
Nå var skolen såpass ferdig at den kunne offisielt innvies.
Det var ca. 120 gjester utenfra ved siden av lærere og elever.
Gårdbrukerne i omegnen hentet gjestene gratis med hestevognene sine på Årnes stasjon.
Det var invitert: Amtstingets medlemmer, de ordførerne som var med på å beslutte skolen opprettet i 1909, Nes formannskap, bestyrelsen i amtets landhusholdningsselskap og skogselskap, lokalpressen, landbruksdirektøren, direktøren for landbrukshøyskolen og en hel del andre.
Vinen til åpningsfesten ble kjøpt inn til det formål flere år før.
Bygningene
Rimelig skole
Arkitekt Arneberg "syntes synd på de arme byggmestre som hadde regnet for lavt".
Internatene kostet 16 700kr pr stk, bestyrerboligen kr 14 700 og skolebygningen kr 80 300.
Det heter at bygningene ble usedvanlig billige.
Vannklosetter ville døsen ikke ha-man kunne ikke la all den gode gjødselen gå til spille. Det var felles vaskerom. I 1950 kom det vannklosetter og kaldt og varmt vann i elevrommene.
Vannkrig dengang som nå
Det sies at de gamle internatene var noe trekkfulle og kalde -en elev som hadde blitt dynket i en av de sedvanlige vannkrigene fikk lungebetennelse og døde.
"Elevbygningerne har hver plads til 42 elever foruten en toværelses leilighet
for en ugift lærer. De fleste av værelsene er for 2 elever og har en gulvflate på 3,2 x 4,6 m."
skolebygningen
I kjelleren i vestenden var det kjøkken og "husholdningskjældere", fyrrom til sentralfyring, bad og kjemisk laboratorium.
I første etasje: spisesal for 100 personer, leilighet for bestyrerinnen, to lesesaler sa,t en stor peisestue for elevene.
I annen etasje: i vest kontor, lærerværelse og bibliotek. I midten stor forsamlingssal, fløydører til leserom pluss div. rom til undervisningsmateriell.
Den gamle hovedbygningen, Båten, ble som kjent flyttet og det ble innredet leiligheter der.
Den "nye" hovedbygningen på Gamle Hvam ble forresten senere brukt til lærerboliger. (Det var boligmangel)
fjøset ble bygget med plass til 84 kuer og stallen til 10 hester.
Utvidelser
Pga. stor søkning til landbruksskolene ble det foreslått å utvide skolene allerede i 1919.
Departementet mente det ikke kunne settes igang større byggearbeider slik forholdene var (det var under den første verdenskrig) men at fylkene kunne sette igang midlertidige tiltak. Styret valgte en komite (bonde H.Lunder, major O. Laake, ordførerne A. Venger fra Eidsvoll og Johannes Støkken fra Vestby, Fylkesagronom Kr. Haave og bestyrer M. Døsen) og den kom med forslag til fylket om å bruke en brakke på Gardermoen til et to-vintres kurs og å bygge en maskinhall på Hvam med maskiner og redskaper.
Fylkestinget ville ikke vedta skole på Gardermoen fordi det var for dyrt og at elevene der ville bli uheldig stilt i forhold til elevene på Hvam.
Men de vedtok enstemmig maskinhall og en avsetning på kr.30 000 til utvidelser av Hvam.
Styret ble bedt om å komme med planer og overslag til utvidelse av Hvam.
Arneberg laget ferdige planer for utvidelser av skolebygning og internater til ialt 160 elever. Det var beregnet til 455 993 kr + ca 300 000 til sentralfyr, oppførelse av lærerboliger m.v.
I et møte 15. April 1921 hvor komiteen og styret , Arneberg og formannen i fylketingets landbrukskomite var tilstede, anbefalte komiteen ikke å gå inn for nybygg på grunn av de vanskelige økonomiske forhold-- men å kjøpe Store- Hvam med 100 mål jord og å innrede noen elevrom der, samt å bygge en skolesal i forbindelse med den planlagte maskinhallen som vil koste 45000 kr ekstra.
Dette gikk gjennom i fylkestinget.
Store-Hvam ble kjøpt i 1921 og maskinhall ble bygd sammen i u-form med den gamle håndverksbygningen. Internatrom til 18 elever ble bygd over øvingsrommene. Pga Døsens ønske om takfasong fikk alt lave vinduer og det var utrivelig heter det.
Det var lave vinduer og mørke rom.
Forresten ble de nye internatrommene på 60-tallet bygget med upussede mursteinsvegger og lave vinduer… (De er malt hvite innvendig nå)
Hvam ble en foregangsskole med sin maskinhall. De snfre skolene hadde kun teori. (Men Døsen lot aldri elevene bruke selvbinder eller traktor ute)
Vesle-Hvams driftsbygninger ble bygd opp igjen etter brann i 1933. Avlingslager ble bygd på 20-tallet.
Ellers var det byggestopp fra 1921 til 1946 på skolebygningen og internatene, og det virker som om det var vedlikeholdsstopp.
Fylket hadde veldig dårlig råd i mellomkrigsårene.
De store utvidelsesplanene ble "foreløpig utsatt".
Etter krigen var skolen i en meget dårlig forfatning.
Det var samleleir her i 1945 for frigitte russiske fanger til ca. 1. juli.
Jordene
var veldig forsømte ved overtagelsen i 1909.
Jordstykkene var små med åpne grøfter i mellom hvor lauvskogen hadde fått lov til å bre seg utover.
Det ble straks satt igang et forsøksfelt med forskjellig grøfting. (det var 5 gårdsansatte og noen hester)
Mye av mjelejorden hadde vært utlagt til beite og var nu vokst igjen med skog.
Det ble kjøpt inn en god del ungdyr som gikk ute til 20. November i 1910, driftsbygningen var fremdeles under bygging og Gamle Hvam var bortleid. Det var da -9til -13 grader og man måtte hugge hull i isen til dyra.
De tok ingen skade av kulda.
Det var ikke særlig mye eller bra høy av den gamle mosegrodde enga.
Dyrene fikk halm av erterblanding, turnips og ½ kg grøpp av erter og havre.
Døsen fortalte alltid slike detaljer i årsberetningene.
De hadde 216 lass høy til 10 hester og 55 ungdyr og kyr.
Hvamsmoen bureisingsfelt
Mjelemo ble i gamle dager ikke ansett som egnet til dyrking.
Riktignok var John Collett Bredesen uvanlig fremsynt og dyrket opp noe.
Fra gammelt av dyrket man bare på de utglidde feltene langs Glomma. Der var det grønt og frodig. Det var naturlig drenering der og.
De flate områdene var dekt av lyng og mosevokste trær og var vass-sjuke.
Døsen satte i 1913 igang forsøksdyrking.
I 1921 ble det nydyrking på 3200 mål på Hvamsmoen bureisingsfelt, 15 bruk, etter Døsens initiativ. Det var stor arbeidsløshet og dette var istedenfor nødsarbeidet som bestod av veiarbeide og å knuse stein (pukking)
Kommunen måtte ta opp lån til å betale nødarbeide.
Døsen ble valgt som formann i komiteen for løsing av arbeidsledighetsproblemet. Han konkluderte med at småbrukeren hadde forsømt bruket, "møkkahaugen utenfor fjøsgluggen ligger nøken og bar i takdryppet og svetter ut saft og kraft." Forholdene var verst i de deler av bygda hvor arbeiderne hadde tjent godt, men glemt jorda.
Om jordsmonnet på Romerike
Romerike lå 30 - 40m under havnivå i siste istid, og det ble avsatt marin leire her. Under er det fjell med stedvis noe morene oppå. Ved Jessheim var det som kjent sandstrand, der er dyrkingsjorda sandjord.
Her var det silt og sand over leira, men mange steder er dette vasket vekk igjen. Silten er veldig næringsfattig, i motsetning til leira, som vaskes ut sakte. Når det opprinnelige saltet er vasket ut av leira, blir den kvikk og det har gått mange store leirras her i Nes.(se bygdeboka)
Leirplatået i Nes og Ullensaker ligger på 160-170 m over havet . det er dekket av 0,5-1,25 m tykt hvitt til grått lag med silt, kalt romeriksmjele.
Det het at det ikke gikk an å dyrke i mjele, bare med bra tilførsel av husdyrgjødsel. Poteter går da bra, i motsetning til leire.
Kornet ble altfor lett til man fant ut i 50- årene på forsøksgården at man måtte tilføre kopper. Dette var gjennombruddet for dyrking på mjele uten husdyrgjødsel.
Bilde av Mjæla ved Hvam

Om jordbruket før, fra Simon Flyen sin bok>

Om undervisningen
Før Hvam fantes det som sagt skoler som hadde kontrakt med amtene, private skoler samt landbrukshøyskolen på Ås.
Disse var ikke stabile - amtene kunne finne ut at det vara for dyrt eller det kune brenne.
1825 - 36 var det en statsstøttet skole i Sem i Borre.
Akershus sin første skole var på Abildsø ved Kristiania fra 1844.
Jørgen Vetlesen og hans to sønner underviste der. Sterke krefter ville ha en skole lenger ut på landet i Akershus.
1864 Kyken på Ullensaker fikk kontrakt
1874 brant hele Kyken opp
1888 Sem i Asker
1911 Hvam
Ellers var det noen private skoler som kostet skolepenger, hos Collett på Ullevaal, hos Christensen og Jensenius på Bryn, hos Tveter på Østensjø osv.
På Ås var det større krav om forkunnskaper. Det var også veldig få fra Akershus på Ås, bare 1,7 elever fra Akershus kom inn per år.
Hvorfor landbruksskole?
For å undervise i moderne jordbruk a la Collet på Ullevaal som hadde lært det i England.
I Norge sådde man havre i 10-12 år etter hverandre til avlingen ble for lite og man dyrket ikke høy og man sulteforet dyra om vinteren. Høyet slo man i utmarka og ellers samlet man lauv og man foret endog dyrene med hestemøkk. (Flyen, Bauer)
Som nevnt før hadde Bredesen drevet moderne jordbruk på Hvam, men dette var et unntak.
Bøndene var konservative, det var da også de rike som hadde råd til å eksperimentere. (Se hos Flyen om dette)
Opptakskrav
Elevene måtte ha jobbet på en gård i ett år eller mere og ha gått på skole med rimelig utbytte.
De måtte ha dåpsattest, vaksinasjonsattest, legeattest og godt vitnemål om deres moralske forhold.
Folkeskolene ble etterhvert bedre men ikke alle kommuner fikk framhaldsskoler.
Kravene til teoretiske forkunnskaper ble større om større.
I 1961 står det i jubileumsboka til Hvam at alle elever har videregående skole fra før.
I skrivende stund, i 1999, er Hvam en videregående skole og tar inn 16-åringer rett fra ungdomsskolen.
Om de forskjellige fagene og timetallet på landbruksskolene
Når elevene ikke hadde mye skole fra før fordi det rett og slett ikke fantes skoler nok måtte landbruksskolene bruke mye tid til å lære elevene matte og norsk, noe man kan se i timetallet.
Etter hvert bedret elevenes forkunnskaper seg.
I jubileumsboka drøftes disse forhold og det er flere diagrammer for timetall i de forskjellige fag både fra kontraktskolene og Hvam side opp og ned.
Skolene var 2-vintres med mellomliggende dommer til praksis.
Fagene på Abildsø var:
Agronomi
Kjemi
Geometri
Naturlære
Husdyrenes behandling
Regning
Norsk
Bare om vinteren, kl. 17.30 1. Klasse, kl 16.30-19 2.klasse
I tillegg var det div. praktiske fag: smiing, bygge redskaper, engvatning, ysting, lage teglrør.
Kosten: det skulle være "tarvelig, men tilstrekkelig kost"
Fagene på Kyken var i 1869/70: Landbrukslære
Husdyrlære
Kjemi
Naturlære
Grammatikk og rettskrivning
Regning og utmåling
Landmåling og nivellering
Tegning
Botanikk og hagebruk
Skjønnskrift
Det var 624 t for begge årene
Landbruksrelaterte fag: tilsammen 169 t
norsk og matte: 260 t !
Resten var beinhard praksis, tre elever rømte et år på grunn av for stor arbeidsbyrde.
Kravene til skolebestyrer
var ikke bare kunnen og viten. I 1844 falt valget på Wetlesen fordi han var "prøvet i motgangs og trange kårs lærerike skole, vant til nøysomhet og anstrengt arbeid, ved kristelig utholdenhet og tillit til Gud, seierrik over tidens trengsler, må han som familieoverhode og ungdommens leder fortjene ganske særdeles tillit" sa komiteen.
Martin Døsen var en skolestyrer i samme stil. Ikke bare var han flink til å forelese og hadde evnen å trollbinde elevene, han fikk bygget Hvam usedvanlig billig. Vannklosett ville han ille ha. Gjødsla skulle man ikke la gå til spille.
Han drev gårdsdriften lønnsom og undervisningen kom i annen rekke hvis det kolliderte.
Han satte så mye overskudd på bok at Fylket en gang i de harde mellomkrigsår kom og tok penga når de trengte penger.
Døsen likte ikke det og fikk til slutt noe på fond som fornyelsesfond, pensjonsfond og til Gamle Hvam.
Vesle-hvam var småbrukerskole uavhengig av Hvam og de søkte og fikk penger til redskaper av fondet av Fylket. Døsen likte dette dårlig.
Lønnsom drift
Det var større avlinger og mere rasjonell drift på Hvam enn det var vanlig ellers.
Døsen var tidlig med å innføre silo av gress og poteter og det ble kjørt forsøk, blant annet på lønnsomhet.
Elevene fikk ikke lov til å kjøre maskiner hos Døsen; de kunne kjøre sund og det var dyrt, det.
Bilde av sjølbinder som elevene ikke fikk bruke
Hvis man intervjuer folk i omegnen kan de bekrefte at deres bestefedre som var elever på Hvam ikke fikk bruke denne.
De gikk etter skjæremaskinen i timevis og bandt kornband for hand "for å øve seg på håndgrepene".
Enhver maskinselger ville lære dem å bruke maskiner senere, mente Døsen.

Om undervisningen på Hvam Ordinær skole var fra ca.20. oktober, etter innhøstingen, til ca.14. april for å rekke våronna på hjemgårdene til elevene.
I 1911 var skolen ikke ferdig bygget og det ble en midlertidig åpning 15. november og den store innvielsen fant sted den 22. Juni 1912.
Forskjellige kurs
Det har vært landbruks-, skogbruks-, fjøs- og småbrukerundervisning her.
"Hovedkursene" var jordbrukskurs på 1 ½ år - to vintre og den mellomliggende sommer.
Skoleplanen av 1917: kursene deles i to (på ca 20 elever hver)
A hadde praksis på Hvam
B hos private eller hjemme
Det var en uke ferie.
Senere ble det forandringer i samfunnet - arbeidskraften forsvant til industrien og til byene så bøndene trengte sønnene hjemme på gården. Fra skoleåret 1952/54 var det bare kortvarige øvinger i skogen og i landmåling om sommeren slik at ungdommen kunne jobbe på hjemgården.
De kunne dessuten allerede kjøre traktor og redskaper før de kom til Hvam. De var også adskillig eldre enn dagens elever (1999). Man måtte være 18-19 år minst for å komme inn og eldre hadde fortrinn foran yngre. Nå har yngre søkere fortrinn.
Timetallet
var i begynnelsen 1052 t for teori og 2686 totalt.
I 1947 - 60 angir Boysen timetallet til henholdsvis 1301 og 2745 t. Se i jubileumsboka for nærmere redegjørelse.
Hagedyrking
Vesle-Hvam
Det var småbruksskole på Vesle-Hvam fra 1928 i 14 år, den var på en vinter og det var opp til 21 elever der.
Vesle-hvam ønsket seg vekk fra Hvam. Det ble satt av penger til annen tomt, men så kokte alt bort i kål og skolen ble nedlagt. Forutsetningene for småbrukere hadde helt forandret seg, før drev en med et håndverk ved siden av, det ble undervist i "smånæringer" på Vesle-Hvam, senere og nå har man en vanlig jobb ved siden av. Det var 6 mnd håndverkskurs om somrene.
Der ble også holdt korte kurser på 3-4 dager for småbrukere på Vesle-Hvam og bestyrer Høie holdt mange foredrag rundt omkring.
Nytt: gartnere får egen utdanning
Landbrukselevene hadde en del timer med hagedyrking på timeplanen før. Hagen på Hvam er blitt mindre, i takt med tiden. Bøndene dyrker grøvere grønnsaker nå, slik som rotvekster etc. Grønnsakdyrkingen er blitt spesialisert--det er gartnerne som bedriver sånt nå.
Timetallet
På Hvam var i begynnelsen 1052 og 2686 totalt. I 1947-60 angir Boysen det til 1301 og 2745 (gjennomsnitt)
1-års kurs
Det var noen år årskurs på Hvam, fra 6.januar til 20.desember og undervisning om sommeren også, grunnet den store søkningen til skolen, for å øke kapasiteten.
Årskurs kom igang i okkupasjonstiden mens Døsen var styrer og Boysen presiserer at det var skolens forslag.
Årskurset var tøft--hele pensum på mye mindre tid og sommeren inne i klasserommet også--det siste syntes å ha vært verst.
Man gikk tilbake til 2-årige kurs etter 5 år.
Lærlingekurser
Boysen nevner: fra 1926 Røkt av ku og gris 1-årig
Fra 1948 Hagebruk fra mars-oktober
Elevene hadde fritt opphold og litt lønn!

Oppussing og nybygging etter krigen

Hvam var helt nedslitt etter krigen.
Boysen tok over etter Døsen i 1945 og skriver senere i jubileumsboka at "vedlikeholdet var forsømt gjennom mange år"
Materialmangel i Norge
Materialmangelen til vedlikehold og oppussing var skrikende, for ikke å tale om materialer til nybygg. Man måtte ha anvisning til å få kjøpt sement, spiker, maling, rør og sanitærmateriell og omtrent alt annet.
Og man måtte ha "løyve" for ombygninger og nybygg.
Og attpåtil hadde landbruksdepartementet begrenset kvote å dele ut..
Oppussing kom igang i 1946.
Man fornyet all drenering rundt bygningene, skiftet råtne dragere under vaskerommene, forsterket og rettet opp noen grunnmurer og malte og pusset opp--avhengig av materialtilgangen.
På fjerde gangs søknad fikk man i 1950 materialer til sanitæranlegg i internatene. Det ble kaldt og varmt vann på rommene og vannklosetter på internatene.
Kjøkken og sentralfyr ble bygd om.
Hvam fikk midler til alt det ble søkt om av fylkesmennene Platou og senere Trygve Lie og de fikk stjerne i boka av Bøysen.
Historien om skolebestyreren som hamstret spiker
Det hendte en gang at det stod åtte mann uten spiker og skulle bygge videre på skolens driftsbygning. Skolens leverandør var gått tom for spiker. Skolestyreren, det var Bøysen altså, tok da toget til byen og gikk med ryggsekk fra den ene jernvareforretningen til den andre og kjøpte en hel pakke spiker her og en halv der og kom hjem om kvelden med 12 kg spiker. Da kunne de snekre videre til den bestilte leveringen ifølge kjøpsløyvet kom. Skolen hadde heldigvis egne trematerialer fra egen skog og sag.
Lærerboliger
Lærerne og andre ansatte bodde på Hvam.
Det var alltid mangel på boliger. Allerede i1921 var det planlagt flere boliger. I 1946 manglet det 10 familieboliger. De bodde--men primitivt, med utedoer og trangt. Man fikk 1946 byggeløyve for en tomannsbolig-- som ble forsinket pga. materialmangel. Hvam pusset opp og laget to leiligheter i "den raue bygningen" på Gamle Hvam. (senere har Gamle Hvam Museum brukt mye tid og arbeid med å tilbakeføre huset til hvordan den var før. Huset er gult nå og de har beholdt panelet)
Det ble bygget syv nye boliger og syv andre leiligheter ble pusset opp til den tids standard.
Vann
Skolen hadde en dam i Tomteråsen og en ile ved smia. Det ble etter hvert for lite og det ble boret etter vann ved ila i 48/49 og man fant masse vann på 122m. Brønnhuset står der ennå og det er bløtt der på jordet ved dammen. I 1957 kom vannledningen fra det kommunale vannverket fram til Hvam og det er brukt kommunalt vann siden. En sommer var det lekkasje på et rør til drikkevann til noen kuer ute på et beite og det lekket ut 100 000 liter før noe så på måleren og skjønte at noe var galt. Det kostet 80 000 kr i kloakkavgift.
Dammen i Tomteråsen er nå fylt igjen.
Ny skolebygning i 1960
I 1948 begynte planleggingen av ny undervisningsbygning. Men først reparerte man driftsbygningen i 1949/50 og bygde nytt verksted (det som står nå) bortenfor dammen i 1956.
Arkitektene Lund&Slaatto vant en arkitektkonkurranse for ny skolebygning, og byggearbeidet ble satt igang i 1959. Hvis man leser mellom linjene i Boysens beretning skjønner man at de var mektig stolte over den fine moderne arkitekturen mens vi i ettertid ikke er særlig imponert.
Nytt internat
Det forslaget som tapte i arkitektkonkurransen var det som ble brukt. Det ble bygd et nytt internat mot syd i 1968 og vinkelinternatet i 1969. Det var upusset betong og stygt fugete murstensvegger innvendig men alt ble malt hvitt og vaskbart i 96 og 97. Alle vannledninger ble skiftet ut da også og man gravde ut en gang under for å komme til rørene. Ledningene var gjennomrustne og det rant vann konstant i bygningene. De nye er lagt i ytterrør av plast.
Nybygg
Det foregår stadig bygging og oppussing på skolen. Det er lagt masse nye datalinjer i skolen i 99 og det er tre datarom og elevene er på internett støtt. Alle ansatte har gått datakurs og alle har e-mailadresse, til og med renholderne.
Et provisorium har stått på parkeringsplassen vår en stund nå. Det skal bygges et nytt bygg snart og båten skal flyttes for å gi plass til det nye bygget.